"Drapsbjørnen" er "på frifot".

I dette innlegget har jeg lagt inn deler av en diskusjon jeg fant på VG nett, leserne diskuterer hva de mener avisene har blitt. Det første innlegget er det som startet diskusjonen.

jacklance 09.10.07 20:42
"Drapsbjørnen" er "på frifot".
Hvem skrev dette tullet??
Det er da for faen ikke et menneske med tanker (uansett hvor forskrudde de er hos drapsmann), men et DYR med instinkter som forsvarte seg sjøl, det er snakk om!

Hvorfor tillegger journalistene "menneskelige" egenskaper til dette stakkars dyret? Er journalistutdanningen blitt så dårlig her i landet at det ikke er mulig å skrive en artikkel med *fakta*, ikke en masse piss som overhodet ikke har noe med saken å gjøre (eller i verste fall gjør den verre, vi har sett eksempler på det også)?

"Drapsbjørnen på frifot"... Det er så dumt at jeg har faen ikke ord for det.


Daniam 16.10.07 18:01
Dagbladet har misbrukt redaksjonen til å spre feministisk propaganda i årevis og resultatet er leserflukt, annonsørflukt og et arbeidsmiljø hvor flere og flere slutter.

Ser INGEN grunn til å betale for norske papiraviser, når noen klikk på nettet er nok. Har du lest en avis har du lest alle - de stjeler, låner klipper og limer.

Dessuten er språkkunskapen elendig, de kan litt engelsk og lese svensk. Følgelig får vi kun nyheter fra engelsktalende land samt fra Sverige siden norske journalister ser ut til å lide av et svenskekompleks.


Markmus 24.10.07 14:57
Norske aviser begynner å bli skremmende like britiske tabloidaviser. Greit nok VG og DB er tabloidaviser, men man bør da kunne holde seg på et nivå hvor man ikke skal skape en sensasjon av at Dorthe Skappel hadde dyp utringing på God Kveld Norge.

Braden 26.10.07 10:27
I pritest mot de STORE overskriftene og den tøvete journalistiske vinklingen, hvor
journalistens egen mening betyr mest, gidder jeg ikke å kjøpe tabloidavisene. De undervurderer sine lesere og er like mye opptatt av intetsigende kjendispjatt som av å presentere interessante nyheter.

VG avslører seg selv når de slår STORT opp alt mulig tøv rundt Rune Rudberg,
Mia Gundersen, Sharif og andre personligheter som Se og Hør burde ha for seg selv.

tkielland 09.11.07 01:16
Er det en tanke at leserne skaper journalistene?

Etter nettavisens ankomst ble det i langt større grad mulig å måle hva leserne ville ha, og mediebedriftene har deretter rettet seg etter lesernes ønsker.

Tilbake til meg :) Under diskusjonen kan jeg se at det er flere av personene som setter fingeren på de samme tingene som jeg tidligere har skrevet om.

Det virker som om det har blitt mer og mer vanlig at «vanlige» lesere kommenterer det journalistene skriver. Alle syns de har rett til å kommentere det som skjer i nyhetsbildet, noe jeg også må si meg enig i. Det er bra at man får belyst ulike saker fra ulike vinkler, med det mener jeg at man ikke bare får frem det makteliten og professorer mener, men at man også får frem synspunktene til mannen i gata.

At alle kan kommentere på alle slags nyheter er også en fordel for de ulike mediene. Når det gjelder TV kan man finne ut hva folk liker. Et eksempel er de syv dødssyndene på tv2, når VG får inn så mange som 251 kommentarer er det klart at dette er et omdiskutert programmet. Ved å se på disse kommentarene kan tv2 få et innblikk i om programmet er godt likt eller ikke. Er det grunn til å frykte at flere annonsører seere kommer til å flykte fra programmet på grunn av boikotten eller har de ikke noe å frykte.

VG stiller spørsmålet: Hva mener du?

I en artikkel om programmet de syv dødssyndene oppfordrer VG leserne til å kommentere hva de mener om saken. Dette mener jeg er en ny form for tilbakemelding, pressen oppfordrer leserne til å komme med innspill. Mange flere for sagt sin mening og samtidig på en mer effektiv måte. I skrivende stund er det 251 stykker som har benyttet seg av denne tjenesten. Alle har tatt seg tid til å kommentere saken og kommet med sine synspunkter. VG har en egen siden som de har kalt leserens VG, her kan leserne se hva andre lesere blogger om og kommentere andres blogger og nyheter. 18.11.2007 var noen av hovedsakene en som hadde blogget om hvor lei han er av at avisene skriver om hvor full Amy Winehouse er. Overskriften hans er Jeg er lei av Amy Winehouse. Med denne overskriften har han tydeligvis truffet en del andre lesere. For når jeg var inne å sjekket hadde han fått 61 kommentarer på innlegget sitt. En annen leser skriver om Menns holdninger til kvinner, denne overskriften har tydeligvis vært mins like «populær».

VG's viktigste sak den 10.11.2007

Sist lørdag hadde VG en forside som ikke kan sies å ta opp det viktigste i nyhetsbilde, hvis dette hadde vært tilfelle ville det i så fall ha vært en veldig stilferdig verden vi lever i. Det hadde på en måte vært veldig bra hvis dette var den viktigste saken i verden de siste 24 timene, men jeg tviler sterkt på det. På forsiden av VG den lørdagen var det nemlig et bilde av Trond Harr der han fortalte om sin kamp mot kreften, dette er jo selvsagt en hard kamp for Trond Harr. Men at kreftkampen og potensproblemene hans er det viktigste i nyhetsbilde tviler jeg som sagt sterkt på.

En av grunnene til at VG har valgt å ha denne saken på fremsiden er nok at skal vi danse, hvor Trond Harr er dommer er et program med høye seertall. Dette føre igjen til at det er flere som kjenner han igjen og har sympati med han, på dette grunnlaget håper VG å få solgt flere aviser. En annen ting VG også spiller på er at kreft en en sykdom som mange frykter og man vil gjerne høre om dem det har gått bra med. Med dette på fremsiden er VG nesten garantert å ha en eksklusiv sak, det er lite sannsynlig at det er flere aviser som har den samme saken på fremsiden.

Dagbladet vil ikke beklage.

Dagbladet gir blaffen i barn, mener eksperter etter gårdagens førsteside oppslag. Raundalen mener slike forsider er skadelige for barn. Man må huske at barna stort sett bare får med seg overskriftene og de største bokstavene, de diskuterer ikke sakene med andre og får ikke bearbeidet inntrykkene på samme måte som voksne gjøre.

Dagbladet (Raaum) forsvarer forsiden med å si at det ikke bare er i avisen barna ser slike saker. De mener det er foreldrenes ansvar å forklare barna de ulike nyhetene barna er utsatt for i løpet av en dag. På grunn av dette ser ikke Dagbladet at de har gjort noe galt i denne saken.

En stor forskjell mellom det at avisene har slike forsider og at folk blogger om sånne saker, er at blogger er noe man fysisk må oppsøke. De står ikke i butikken sammen med andre dagligvarer. Små barn som går til å fra skolen kan se slike forsider flere plasser. Dette er noe avisene må ta hensyn til, man kan ikke gjøre hva som helst for å få solgt flest mulig aviser.

Madeleine..

Tidligere var det ofte private personer eller politiske partier som eide avisene. Dette har forandret seg og nå er det for det meste store firma som eier avisene. De går tungt inn i med masse penger i håp om å få noe igjen for investeringene.

Dette gjør at avisene blir tvunget til å tjene masse penger, hvis de ikke gjør det vil avisen kunne bil lagt ned eller solgt videre. Avisene trenger annonser for å tjene penger, og for å få annonser må de selge aviser.

Et eksempel på dette er Dagbladets forside 18.09.07 (som er vist til venstre) her har de bevisst valgt en forside for å selge mest mulig aviser. Denne saken kan ikke ha vært det viktigste Dagbladet hadde å putte på forsiden, rett og slett fordi det ikke er en nyhet. Det er bare spekulasjoner fra en svensk ekspert. Dette gjør at Dagbladet som skal være en kulturellavis fremstår som en tabloidavis på forsiden. Innholdet står ikke i stil med forsiden.

En blogger kunne nok ha kommet med de samme uttalelsene, men han ville nok ikke ha fremstilt dette som sannheter men som et syn som han hadde. Han er ikke avhengig av å få solgt noe for å forsatt ha lov til å blogge.

De mediene som selger reklame blir fristet til å
tilpasse innholdet slik at de får flest mulige lesere. På denne måten vil man kunne få artikler som er partiske og ikke tar for seg det som egentlig er det viktigste i nyhetsbildet. Jo flere aviser avisene selger, jo mer reklameinntekter får avisen.

Personlige nettsider som for eksempel blogg har ikke det samme problemet. Disse sidene er ikke avhengig av reklameinntekter eller å få flest mulig treff. Her skriver man for at man vil formidle en sak eller et budskap.

Det finnes enkelte blogger som er mer seriøse enn andre. Harvard får inn veldig mange artikler som folk vil ha publisert på deres sider. Men ikke alle artiklene får innpass, dette problemet løser Harvard ved å sile ut de de syntes er best. På denne måten fungerer Harvard som er redaktør for sine sider. Denne type side vil kunne sies å være en mellomting mellom personlig nettsider og aviser. For Harvard vil jo etter all sannsynlighet publisere artikler som ikke sverter universitetet. Men man vil kunne få frem de nyhetene som Harvard mener er viktigst i nyhetsbildet.